Statsbygg mottok i går den prestisjefylte EUs kulturminnepris/ Europa Nostra Award for Eidsvollsbygningen, som ble restaurert i forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014.

Prosjektet har bidratt til å ivareta Europas kulturarv, mener juryen.

– Dette er en stor anerkjennelse for Statsbygg, og vi er stolte over å motta denne prisen, sier administrerende direktør Harald Nikolaisen i Statsbygg.

Det var her grunnlaget for det moderne Norge ble lagt i 1814. Her gjenreiste Riksforsamlingen Norge som selvstendig kongerike, her ble grunnloven skrevet og det var her prins Christian Fredrik ble valgt til Norges konge.

Eidsvollsbygningen var hovedbygning på Eidsvoll jernverk og var i 1814 Carsten Ankers hjem. Den ble oppført i ca 1770 og inntil Stiftsgården ble bygget i Trondheim i 1878 var Eidsvollsbygningen Norges største trebygning. Eidsvollsbygningen var da en av landets mest moderne privatboliger.

Da Carsten Anker gikk konkurs i 1822 var allerede vedlikeholdet på et lavt nivå. Året etter ble alt inventar og løsøre solgt på tvangsauksjon. Helheten ble borte.

I 1851 ble bygningen gitt i gave til Stortinget. Da var den ribbet og forfalt. I årene som fulgte ble det bevilget beskjedne beløp til vedlikehold. Ved hvert femtiårsjubileum for grunnloven har den blitt restaurert i større eller mindre grad.

Givende prosess
– Restaureringen av Eidsvollsbygningen har vært en omfattende, men givende prosess, sier prosjektleder Lasse Kwetzinsky. – Målet med restaureringen har vært å tilbakeføre bygningen til slik den kan ha sett ut i 1814, men også å bevare eiendommen og å forebygge fremtidig skade, sier Kwetzinsky. – En annen viktig oppgave har vært universell utforming av eiendommen.

I tillegg til å sette bygningen i stand til jubileumsåret 2014 var det et poeng at publikum skulle kunne få et innblikk i hvordan huset ble drevet på 1800-tallet.

Statsbygg har hatt et nært samarbeid med Riksantikvaren og Eidsvoll 1814 gjennom hele restaureringsprosessen. Murarbeidene ble utført av Rolf Holm AS.

__________________________
Tekst og foto: Knut Randem