Mye kan løses over en kopp kaffe eller med en telefon. Det viktigste er at det er faste kontakter og åpne linjer, sier lærlingkoordinatoren. Han kaller jobben han og noen andre har som en suksess.

I Akershus er det etablert lærlingkoordinatorer på Skedsmo, Vestby, Nesbru og Eidsvoll videregående skoler. Frode Andre Sletholen ved Eidsvoll videregående skole er veldig godt fornøyd med jobben han og kollegaene på de andre skolene får gjøre.
Etableringen av stillingene som lærlingkoordinatorer er en følge av samarbeidsavtalen med opplæringskontoret i fylket. Denne er omtalt annet sted i bladet.

Definert jobb
Lærlingkoordinatoren har 40 prosent stilling på Eidsvoll, resten av tiden er han faglærer ved skolen. Lærlingkoordinatorene på de andre skolene har større eller mindre stillingsbrøker. Med en tydelig definert jobb får de også tid til å gjøre denne delen av arbeidet.
– Og hva innebærer jobben?
– Hovedsaken er å være en veileder og støttespiller for bedrifter, elever, lærlinger og andre lærere. Når elevene skal ut i praksis er det ofte jeg som har oversikt over hvilke bedrifter som har plass til praksiselever.
Jobben som lærlingkoordinator kan regnes som en døråpner i forholdet mellom elev og bedrift.
– Bedriftene og elevene har en person å forholde seg til når det gjelder praksis. Det er en person som vet hva det dreier seg om når de ringer.
Sletholen sier at mye kan løses over en kopp kaffe eller på telefon. Men stillingsbrøken gjør det også mulig å besøke elevene når de er ute i praksis og på den måten følge mer aktivt med på hvordan elev og bedrift fungerer i forhold til hverandre.

Effekt for rekrutteringen
Lærlingkoordinatorene bidrar også til rekrutteringen i håndverksfagene. Det hører med til jobben å fortelle ungdomsskoleelever om blant annet lærlinggarantien i fylket.
Likevel regner Sletholen kontakten med bedriftene som aller viktigst.
– Da vi hadde murkurs på skolen for litt siden, inviterte vi bedriftene til å stikke innom. Flere av dem kom. Det synes jeg er et godt eksempel på interessen de viser.
– Det er viktig å ha et godt forhold mellom skolen og bedriftene. Selve lærekontrakten har jeg ikke så mye med å gjøre, men vi prøver å ha en viss dialog når de har kommet ut i lære.
– Hvor langt ut i læretiden følger dere med?
– Det varierer fra person til person. Det kan være fra en måned til et halvt år. Da snakker vi både med vår tidligere elev, bedriften og opplæringskontoret. Det er viktig med en viss dialog slik at vi kan bidra med å løse eventuelle knuter i forholdet.
Disse kontaktene kan være alt fra besøk til en telefonsamtale. I fjor hadde Sletholen ni elever som gikk ut i lære fra Eidsvoll videregående skole.

Viktige praksisplasser
Sletholen mener det er viktig å bistå med å få fra praksistplasser for elevene. Dette arbeidet starter tidlig.
– Flere av årets VG1-kull har allerede praksisplasser i bedrifter. Dette er viktig plasser som gjør at bedrifter og elever tidlig blir kjent med hverandre og har et godt grunnlag når de senere skriver lærekontrakt.
– En del av jobben min er å skjønne hvilke typer elever som passer i hvilken bedrift, sier Sletholen.
Lærlingkoordinatorene ved de ulike skolene passer på å ikke tråkke i hverandres bed, men om det er nødvendig samarbeider de gjerne for å se om det finnes muligheter for en elev i en annen ”skolekrets”.
– Så denne stillingen har bare oppsider?
– Ja, dette er en løsning som jeg absolutt vil anbefale skoler i andre fylker, avslutter Frode Andre Sletholen. Han oppfordrer alle bedrifter, som er interessert i å ta inn praksiselever eller lærlinger, om ta kontakt med den skolen som har det faget bedriften søker.

________________________________
Tekst og foto: Knut Randem