Store mengder betong fører til enorme klimagassutslipp. Sementen som er bindemiddelet i betong står alene for mer enn fem prosent av det globale klimagassutslippet.
Murstein av biosement kan være med og redusere CO2-utslippet betydelig. Foto: SINTEF
SINTEF-forsker Simone Balzer Le er en del av et tverrfaglig forskningsteam som utvikler en biologisk sement som kalles BioZEment, og ser nå på flere muligheter for å redusere klimagassutslippene i bransjen.
Konvensjonell sementproduksjon skjer ved å varme kalkstein opp til en temperatur på 1450 grader, en prosess som kalles kalsinering. Dette fører til store klimagass-utslipp av CO2.
– I dag er det flere mulige måter å redusere dette fotavtrykket. Man ser for seg å fange CO2-gassen, delvis erstatte sement eller finne en måte å lage sement på uten oppvarming, slik tilfellet er med BioZEment, sier Balzer Le i en uttalelse fra SINTEF.
Bruker bakterier
Nå forskes det på å bruke malte kalksteinpartikler og sand på den konvensjonelle måten, men i stedet for å varme opp kalksteinen tilsettes spesielle bakterier som forskerne har funnet i nærheten av et kalksteinsbrudd i Verdal.
– Bakteriene produserer organiske syrer, blant annet melkesyre og eddiksyre. Disse bidrar med å senke pH-verdien og delvis løse opp kalksteinen. Dette frigir kalsiumioner og karbonat. I trinn to blander vi sand og en annen type bakterie i en form og mater dette med blandingen med delvis oppløst kalkstein og urinstoff, eller urea på fagspråket, forklarer forskeren.
Murstein
Nå har forskerne sett på ulike måter teknologien kan tas i bruk, og mener så langt at den enkleste er å lage murstein, som trolig bare vil ha rundt 10 prosent høyere kostnader enn normalt.
– Å lage murstein er en måte for oss å utvikle prosessen, men vi ser på andre bruksområder av materialet for kommersialisering som gjør kostnadene lavere. Det mest realistiske er nok å lage industrielt produserte elementer i en fabrikk som fraktes til en byggeplass, sier Balzer Le.
Ennå er det for tidlig å si hvor god kvalitet den biologiske sementen kommer til å ha, men den vil ikke bli like sterk som den konvensjonelle. Likevel finnes det en del bruksområder hvor materialstyrken antakelig vil være mer enn god nok, påpeker forskerne. De ser også muligheten av resirkulering av BioZEmenten.