Elever som velger å bli murere på byggeprogrammet lærer det grunnleggende i yrket. Problemet jeg ser er at bransjen ikke ser ut nå som for 35-40 år siden. Den gang ble det murt i større grad. Problemet for yrket i dag er at murerne er delt inn i fag. Det har blitt spesialgrupper som fokuserer på noen få sider av yrket. Resultatet er at murerne ikke får mulighet til å utvikle det de lærte på skolen.

Det gårsdagens murer «Den nordiske mureren» kunne, er det bare noen få av dagens murere som kan. Kunnskap er tilgjengelig, men fordi mange bedrifter spesialiserer seg, kan disse murerne kun utvikle et begrenset antall ferdigheter som for eksempel pussing, fasademuring eller flislegging. Denne utviklingen vekker bekymring for murerens fremtid.

Viktig med gode materialkunnskaper

For at håndverket skal kunne overleve og utvikle seg er det viktig at håndverkeren har gode materialkunnskaper. I dag finnes og brukes utelukkende ferdige produkter som kun krever tilsetning av vann, noe som betyr at utøveren ikke får lærdom i å bruke ulike komponenter. På sikt er det stor risiko for at denne kunnskapen utarmes. For at murerne i fremtiden skal kunne kalle seg murere, er det viktig at han/hun har kunnskap om metoder og materialer. 

Det viktigste for et håndverk er å ikke miste kunnskap og at utviklingen ikke stopper opp. For å forstå for- og bakdeler kreves kunnskap hos bestillere, designere, arkitekter og håndverkere. Her har skolen en viktig rolle å formidle sin kunnskap i faget og formidle dette til elevene. Skolen må ha et godt samarbeid med hele bransjen. Dette er grunnen til økt forståelse hos bransjen når det gjelder de gamle tradisjonene som murerfaget bærer med seg.

Er det en fremtid for murerfaget?

Opp gjennom årene har jeg sett at noen av studentene som går ut som murere fra murerlinja blir det jeg kaller en murer. Et aspekt du ønsker å ta hensyn til er murerens håndverksstatus. Med fokus på spesielle fagområder øker risikoen for at kunnskap går tapt. Hvis jeg ser tilbake til jeg begynte i byggebransjen på slutten av 60-tallet, var det ikke uvanlig at byggefirmaene hadde egne murere ansatt. Dette gjorde at jeg fikk muligheten til å omsette min kunnskap fra utdanning til det virkelige livet i byggebransjen. I dag er mange murere ikke selvgående murere. Det kan slås fast at flere av dagens murere behersker kun ett eller noen få elementer av murerens oppgaver. Selvgående murere er utgående og nye må du lete lenge etter. Slike vokser ikke på trær. Vi må sørge for at gammel kunnskap føres videre, ellers risikerer vi at den går tapt.

På den positive siden dannes bedrifter av murere som fokuserer på tradisjonelt murarbeid. Det negative er at antall bedrifter med bare noen få fagområder har vokst. Det er her man kan se faren for fremtiden til håndverket. Murere som er ansatt i spesialbedrifter risikerer etter hvert å miste sin kunnskap innenfor andre fagfelt. De blir eksperter på ett eller får fagfelt og resten av kunnskapen kommer til å bli glemt. Muring er og forblir et håndverk som krever trening for å utvikle seg, samt å utvikle sine ferdigheter.

Håndverk med så gammel opprinnelse som murverk vil få en plass også i fremtiden. En murer skal ha høy status i byggebransjen.

Murerne fikk mer betalt

Min gode venn Tomas Gustavsson, som jeg hadde her i Norge på forelesninger, har med lang erfaring i byggebransjen viet en stor del av sitt arbeidsliv til å forske på teglstein. Tomas mener tegl er et materiale som kan tilpasses dagens komfort og energieffektivitet. Men en forutsetning er at man erkjenner at moderne konstruksjon skal inneholde en betydelig mengde håndverk. Problemet med murhus, ifølge Tomas Gustavsson, er ikke arbeidsmetoden eller materialet, men mangelen på kunnskapsrike og erfarne murere; «den utdøende slekten».

Jeg leste en doktorgradsavhandling (Berglund 2009) og fant et illustrerende eksempel på statusforskjeller mellom håndverkere fra 1920-tallet.

«Når vi var ferdige med taket på et hus, var det på tide at murerne begynte å mure murverk og pipe. De var litt overlegne andre på noen måter. De ønsket ikke å bli tiltalt med ordet «du». Spesielt murere i 50-årene og oppover anså seg på en eller annen måte mer verdt enn andre arbeidere på byggeplassen. Og de fikk også mer betalt enn de andre. Som regel fikk en murer én krone mer i timen, og det syntes jeg for min del var en stor forskjell».

Tekst: Anders Forsberg

---

 

Om Anders Forsberg (77)

• Utdannet bygningsingeniør med fire års teknisk gymnasium i Sverige.
• 20 års erfaring som konstruktør innen mur og betong.
• Har jobbet hos Sto Scandinavia under etableringen i Sverige.
• Prosjektansvarlig for pussarbeid på Switz-House kontor- og bolighus i Tallin på oppdrag av Strängbetong.
• Har utført og vært ansvarlig for Strängbetong med test på pussede fasadesystemer på EPS-isolering ved Statens provningsanstalt.
• Bygde opp Mursenter ved CF Carlsen Fritzö Sandefjord
• Var med og etablerte Finja Betong i Norge.
• Lærer i teori for elever som tar murutdannelse, både vg-elever og voksenelever.
• Fortsatt aktiv som rådgivende konsulent i murbransjen.
• Er oldermann i Vestfold Murmesterlaug.