Flere søker til yrkesfagene. Også flere jenter. – Men utdanningsvalgene er som klasseskillene i samfunnet. Noe grunnleggende må endres!

Jørgen Leegaard i BNL er krystallklar i sin konklusjon selv om utviklingen går i riktig retning.

Det er en pen økning i antall søkere til yrkesfagene i år og faktisk en markant økning i yrkesfagenes popularitet:

Utdanningsdirektoratet skriver at det er 2300 flere søkere til yrkesfaglige utdanningsprogrammer enn til studieforberedende på vg1 i år. Det er 4550 søkere til Vg1 Bygg- og anleggsteknikk – en økning fra 2021 med 5,1 prosent. Nesten 11 prosent av søkerne til Vg1 Bygg- og anleggsteknikk er jenter. På Betong og mur er det en økning fra i fjor (298 søkere) til 363 søkere.

I år er det omtrent 2300 flere søkere til de yrkesfaglige utdanningsprogrammene enn til de studieforberedende. Studiespesialisering har klart flest søkere ved alle trinn. Men på vg1 har antall søkere til studiespesialisering gått ned de siste årene, også i år.

Strukturelle forskjeller

Jørgen Leegaard er direktør for samfunnspolitikk i Byggenæringens Landsforening (BNL) og er glad for at søkertallene viser en positiv utvikling ved at flere søker seg til yrkesfaglig:

– Ja, det er en positiv utvikling, selv om utviklingen ikke går så fort som ønskelig. Den går den riktige veien, sier Leegaard som allikevel har flere ønsker om endringer.

– Det er flere kvinner som søker, men vi skulle gjerne sett at det var enda flere jenter som hadde søkt seg til yrkesfagene. Men utviklingen er generelt sett hyggelig, sier Leegaard.

– Du er likevel ikke helt fornøyd? Hva må til for at du skal bli det?
– Ja den som hadde visst det, smiler Leegaard.

– Utfordringen er at det er store, strukturelle forskjeller mellom studieforberedende fag og yrkesfag. De forskjellene er akkurat de samme som klasseskillene i samfunnet. Det er de «pene barna» fra Oslo vest som tar studieforberedende fag, mens unge gutter fra østkanten tar yrkesfagene – for å sette det litt på spissen, sier BNL-direktøren og fortsetter:

En villet politikk

– Hele samfunnet er gjennomsyret av holdningen som vi hele tiden får bekreftet gjennom media: De med lang utdanning lever lengre, får bedre pensjon, tjener bedre. Alle parametere er i favør for de som tar lang utdanning, altså studieforberedende. De som velger yrkesfagene taper i alle disse sammenhengene. Hvordan skal vi kunne bryte dette? Det er det store spørsmålet, sier Leegaard og fortsetter:

– I 1945 var det 4500 studenter ved Universitetet i Oslo. I dag er det 300.000 ungdommer som tar universitets- eller høyskoleutdanning. Det er med andre ord en villet politikk at man skal ta akademisk utdannelse. Det har vært situasjonen også i alle de årene Arbeiderpartiet har sittet i regjering. «Klassereisen» går fra de som har ingen utdanning til de som har den akademiske utdanningen, ikke den yrkesfaglige.

– Selv Arbeiderpartiet har altså ikke sett at yrkesutdanning er like viktig?
– Nei. Det er dessverre situasjonen. De som snakker om status i dag er de menneskene som ikke har status. Når hørte du sist en advokat være opptatt av status?, spør Leegaard polemisk.

Ekstremt vanskelig

– Problemet er at vi ikke har klart å etablere yrkesutdanningen som en utdanning i seg selv. I dag er det «bare» en utdanning i anførselstegn. Det er den studieforberedende utdanningen, ikke er yrkesutdanningen, som er Utdanningen med stor U. Yrkesutdanningen er «bare» en profesjon. Situasjonen er altså at det er de studieforberedende fagene som styrer alle premisser for utdanningen i Norge i dag. Yrkesfag er en slags «B-vare».

– Det er en ganske kraftig påstand?
– Saken er at alt tar utgangspunkt i studiefagene, ikke i yrkesfagene, sier Leegaard som er svært engasjert i problematikken:

– Utdanningen på videregående skole er noe jeg har jobbet med i mange, mange år. Det er ekstremt vanskelig å få flere til å velge yrkesfag, dessverre. De som er nederst på rangstigen er de som velger yrkesfagene og omvendt. De som er øverst er de som tar studieforberedende fag. Sånn er det bare…

Kanskje endring nå…

Leegaard har jobbet med dette siden 1980-tallet og mener det må bli en dramatisk endring til for å få andre holdninger til utdannelse i Norge:

– Det er de studieforberedende fagene som legger premissene for de yrkesfaglige. Det er ingen regjering som til nå har villet bli med på å endre den grunnleggende strukturendringen som må til.

– Kanskje det kan komme en endring nå?
– Ja, kanskje vi kan få det til med den nåværende regjeringen, sier Jørgen Leegaard i BNL.