Arne Nesje er en nestor innenfor mur- og flisbransjen. I Norsk Byggkeramikkforening har han satt fallgruver og kunnskap på dagsorden. Nå planlegger han for pensjonisttilværelsen, men først må han finne en arvtaker. Er det deg?

Interessen for bruk av flis har økt betydelig i Norge de siste 40 årene. Norsk Byggkeramikkforening startet som et lite prosjekt i Sintef på slutten av 80-tallet. Målet var å få flis inn på alle våtrom, og ikke bare i offentlige bygg som stort sett var situasjonen da. Nordmenn hadde allerede sett utstrakt bruk av flis under ferier i Syden, men det var lite kunnskap om flis i Norge. For mange i bransjen var flis et nytt materiale de hadde jobbet lite med og hadde lite kunnskap om. Det ble et behov for å øke kunnskapen, samt å ha noe stoff om hva en læreplan skal inneholde. I etterkant har det blitt over 130 faktablad,veiledningshefter og boken «Alt om flislegging».

Rivende utvikling

– Da vi startet opp utgjorde Leca, puss og tegl ofte rundt 90 prosent av aktiviteten i en murmesterbedrift. I dag er dette snudd helt på hodet. I mange tradisjonelle murmesterbedrifter utgjør flis og naturstein i dag mesteparten av omsetningen, sier Arne Nesje og fortsetter:

– I denne rivende utviklingen i bruken av det som for mange var nye materialer har vi hatt et stort fokus på hvordan ting skal både prosjekteres og utføres. Hadde alle fulgt det som står i mange av våre beskrivelser, så hadde mange av skadene vært unngått.

– Mange utenlandske aktører er på banen når det gjelder våtrom. Det er ikke alltid det er de etablerte murmesterbedriftene med lærlinger som genererer de største skadene. Jeg svartmaler ikke utenlandsk arbeidskraft, vi har behov for dem. Men vi ser at språkbarrierer og kommunikasjonssvikt skaper utfordringer, sier Nesje.

Behov for bransjeforening

Selv om kompetansen om flis har blitt god, kommer det jevnlig opp nye problemstillinger som det er naturlig for foreningen å engasjere seg i.

– Den siste tiden har for eksempel foreningen fått en del å gjøre med den nye avhendingsloven som sier at hvis det er bom under en flis, så er dette en faglig mangel. Faglig er dette helt galt. Jo større flis, jo vanskeligere er det å unngå bom. Likevel sitter den jo fast og innfrir sin funksjon. Vi ser at takstmenn beskriver bom som mangel som gir verdireduksjon og da tror oppdragsgiveren på dette. Derfor er det viktig at noen tar tak i dette på en faglig måte.

– Vi har mange spørsmål om den nye standarden og avhendingsloven nå. Takstmenn sier at bom er en skade og vil bore hull i veggen for å kontrollere fukt. Hadde de som laget standarden hatt mer praktisk innsikt, så hadde den ikke sett slik ut. Samtidig viser det behovet for en bransjeforening som jobber tungt teknisk.

Vil føre arven videre

Arne Nesje har vært vitne til en rivende utvikling i flisbransjen i sin yrkeskarriere. Nå søker han sin etterkommer. Som snart pensjonist føler han at det er på tide å gi roret til andre.

– Har du lyst til å være med å utvikle flisbransjen, så er denne jobben er spennende mulighet, reklamerer Nesje.

– Hvem søker dere?

– Da styret satte i gang denne prosessen var det flere som tenkte at vi over mange år har bygget opp en solid teknisk kompetanse, men at vi også trenger noen som kan kommunisere og møte markedet på nye måter, blant annet på sosiale medier, videofilmer, kursing og teamsmøter.

– Vi har også intervjuet mange av våre medlemmer om hva de mener foreningen bør jobbe med fremover. De svarte blant annet at de trenger hjelp til miljøspørsmål og vurdering om hva som er bærekraftige konstruksjoner. Vi ser også at bransjen trenger flere markeder der luftede fasadekledninger i flis og naturstein er et uutnyttet potensial. Dette er fagområder vi nå bygger opp solid teknisk kompetanse på.

– Samtidig skal vi ikke slutte med teknisk svartjeneste eller bistå ved skadesaker. Aktørene i bransjen trenger fagkompetanse, men det er naturlig at vi dreier vårt fokus i retning av miljø og bærekraft, nye markeder og fasader. Vi skal heller ikke kutte den tekniske fagprofilen med formidling via faktablader, artikler, veiledningshefter og lignende.

Tror løsningen er i nettverket

– Jeg begynte i Mur-senteret i 1980 og etablerte NBKF i 1989. Etter 42 år er det naturlig at stafettpinnen gis videre mens jeg fortsatt er oppegående, slik at vi kan få til en god overlapping. Jeg vil være ved den nye lederens side i en overgangsperiode og så fortsetter jeg kanskje med spesialoppgaver hvis det er behov for det. Selv er jeg ikke engasjert i ansettelsesprosessen. Det er styrets oppgave.

– Hvor finnes din arvtaker?

– Jeg tror løsningen ligger i vårt nettverk. Det kan meget gjerne være innenfor den utførende delen av bransjen. Vår søsterorganisasjon i Sverige skiftet daglig leder for noen år siden. De valgte en som er utdannet flislegger. I en slik rolle er det viktig at man er god til å lede, se nye muligheter og kommunisere ut til medlemmene og deres kunder.

For Arne Nesje er ansettelsesprosessen veldig spennende. Norsk Byggkeramikkforening er hans baby og har vært hans store engasjement i store deler av yrkeskarrieren.

– Jeg blir veldig fornøyd hvis nye krefter kan bringe dette videre. På motsatt side blir jeg veldig skuffet hvis foreningen smuldrer hen fordi man ikke finner en som kan drifte dette videre, avslutter Nesje.