Eierne i Murmestrene Kammen & Sneve i Trondheim sa nei til oppkjøp. – Tilbudet var rett og slett for dårlig. I løpet av noen år henter vi ut like mye i utbytte, sier daglig leder og medeier Olav Sneve.

Murmestrene Kammen & Sneve ble etablert i 1999 og har fått et godt fotfeste i Trøndelag. Bedriften har en rekke rammeavtaler og en årlig omsetning på 20–25 millioner kroner. Firmaet har 24 ansatte og fire eiere som eier en fjerdedel hver.

For dårlig tilbud

Det er nå tre år siden en oppkjøpsgruppering banket på døra første gang.

– Vi ble kontaktet av daglig leder i et annet firma her i Trondheim som hadde takket ja til oppkjøp av samme aktør. De var interessert i å kjøpe oss, sier daglig leder Olav Sneve.

– Vi ble kalt inn til et møte, og vi fikk fremlagt noen tanker om hva de tenkte om oss og vår bedrift. Deretter gikk saken oppover i systemet. I tiden som fulgte, ble det en del e-poster og telefoner. Til slutt ble vi kalt inn til et Teams-møte der de presenterte tilbudet i kroner og øre samt hvordan de hadde tenkt å gjøre det, sier Sneve.

– Vi spurte om dette var et endelig tilbud og fikk bekreftet at det var «take it or leave it». Vi eierne tok en god prat om tilbudet, og vi var helt enige i at dette var et for dårlig tilbud, forteller han.

Eierne hadde gjort seg opp en meling om hva de selv mente at bedriften var verdt. Tilbudet som de fikk, var bare rundt halvparten av den verdien de selv hadde sett for seg. Den verdien var basert på resultatene de siste årene og de utbyttene som eierne har tatt ut.

Utbytte høyere enn kjøpesum

Murmestrene Kammen & Sneve har de siste årene levert et resultat på rundt regnet 10 prosent og hatt et overskudd før skatt på rundt to millioner kroner. Det har gjort at eierne har tatt ut et årlig utbytte på 1,6 millioner de siste årene.

– Da vi fikk tilbudet om oppkjøp, så vi fort at bare noen års utbytter passerte det de var villige til å betale for bedriften. I tillegg så betales ikke kjøpesummen ut 100 prosent. 20 prosent av salgssummen måtte investeres i aksjer i oppkjøpsselskapet. Sistnevnte ser ut til å ha vært en god investering og er selvsagt også en del av det totale regnestykket, sier Sneve.

Neste generasjon tar over

Også i ettertid har bedriften fått en forespørsel om oppkjøp, men prosessen kom aldri så langt at eierne fikk et tilbud. De siste årene har flere håndverksbedrifter i Trondheim blitt kjøpt opp og inngår i dag i større konstellasjoner.

– Hva tenker du om de mange oppkjøpene i håndverksbransjen de siste årene?

– Vi ser at det går i den retning. Selv om vi ikke er blant de minste bedriftene, blir vi for små i mange sammenhenger, spesielt hvis du jobber for litt profesjonelle utbyggere og entreprenører. Da kan det være en fordel å ha en større organisasjon i ryggen. For foreningsarbeid og laugsarbeid er det imidlertid en skremmende utvikling der stadig flere bedrifter ikke inngår i dette fellesskapet som jeg selv har jobbet for i mange år.

– Hva tenker dere om fremtiden i bedriften?

– I forbindelse med prosessen rundt oppkjøp begynte vi å se nærmere på dette. Tre av oss eiere begynner å nærme oss 60 år. For min egen del jeg har kanskje fem til sju år igjen å jobbe. Det har også to av de andre eierne. Vi har begynt å snakke om hva vi skal gjøre fremover for å få nye folk inn i administrasjonen og for at bedriften kan drives videre.

– Tre av eierne har sønner som allerede jobber i bedriften og som er ivrige etter å ta over. Dermed ser det ut til at neste generasjon kommer til å ta over bedriften. Deres interesse var også et element i at vi valgte å si nei til oppkjøp, sier Olav Sneve.