Med ti foredrag om aktuelle tema og forbildeprosjekter i mur forsterket Norsk Murdag sin rolle som møteplass for både prosjekterende og utførende. En fullsatt sal var det beste beviset for akkurat det.

Salen på Klingenberg Kino i Oslo var nesten full. Antall deltakere på årets bransjedag var flere enn på mange år. Det gleder daglig leder hos arrangøren Norsk Murforum.

– Veldig flott med så mange deltakere. Vi håper og tror at det ga alle ny kunnskap å ta med seg hjem. Og veldig flott at så mange også prioriterte det sosiale med middag etterpå. Faktisk ble vi så mange at vi måtte dele oss på to restauranter, sier en fornøyd Buset.

Tror ikke på revolusjon av bærende murverk i Norge

Einar Jarmund i Einar Jarmund & Co Arkitekter snakket varmt om murverk i sitt foredrag «Murverk før, nå og i fremtiden». Han presenterte en rekke bygg med bærende murverk, men konkluderte med at det var utfordrende å få til bærende murverk fremover.

– Vi jobber ofte innenfor tøffe økonomiske rammer. Jo tykkere vegger, jo mindre areal kan du selge på innsiden. En teglvegg blir veldig fort 45 cm tykk. Med skjermtegl kan du redusere den med 10 cm. Med det kan du både finansiere ditt arkitekthonorar og veldig mye mer. Det er vi nødt til å tenke på, sa Jarmund som så mange muligheter med mur fremover.

– Murverk i litt større perspektiv er et materiale som evner på transformere seg til nye utfordringer. Det er ekstremt holdbart over tid og er et materiale som blir vakrere jo mer værbelastning det får. Det er ikke mange materialer som har de egenskapene. Og så kan du plukke det ned og bruke det på nytt, sa Jarmund.

Gjenbrukstegl en del av løsningen

NMBU-student Signe Johansen Aanes presenterte noen av sine tanker og problemstillinger rundt bærekraftig bruk av ombruksmaterialet tegl, basert på sin masteroppgave. Hun konkluderte med at følgende seks grunnsteiner må være på plass for at tegl skal brukes som et bærekraftig ombruksmateriale: Marked, erfaring, systemer og regelverk, vurdering og testing, kartlegging og tilrettelegging.

– Vi har begrenset med råmaterialer og vi må finne nye løsninger. Et teglbygg kan stå i hundrevis av år. Da kan vi ikke kaste det etter 60 år, sa Signe Johansen Aanes.

Tror på mer bevisst bruk av bærende murverk

Karl Vincent Høiseth, professor Institutt for konstruksjonsteknikk på NTNU, er en gjenganger på murdagen. Med sin store kunnskap er han en bauta innenfor konstruksjonsteknikk og murverk. På murdagen presenterte han resultatene fra masteroppgaven til NTNU-student Adrian Bergsagel Malvåg. I oppgaven «Fastheter av moderne murverk – eksperimentelle og analytiske undersøkelser» konkluderer Malvåg gjennom tester med at man bør revurdere de særnorske bergningsreglene for murverk og heller se til modeller brukt i andre nordiske land og i Europa.

I tillegg hadde Høiseth foredrag om utvikling av moderne bærende murverk og mente det var flere muligheter der enn det arkitekt Einar Jarmund konkluderte med på scenekanten noen minutter før ham.

Han trakk spesielt frem gamle teglbygg som får sin renessanse, gjerne til annen bruk enn de først var bygget for.

– Det er en oppgave for murbransjen, at vi kan fortsette den bærende delen i de gamle byggene og ikke klaske på med betong og stålprofiler, som man for eksempel ikke får lov til på Aker Brygge. I de gamle hallene ser du teglsteinen og den skal man fortsatt kunne se. Da får vi noen styrkeberegningsutfordringer og noen håndverksutfordringer for å fortsette med bærende murverk i disse byggene, sa Høiseth som var klar på at det var løsbart.

Fortsatt fremtid for keramiske fliser

Murmester Reidar Dilling fortalte om Fagflis sitt bærekraftarbeid og stadig strengere krav og fokus på bærekraft og klimaavtrykket. Han understreket at internasjonale avtaler om klimagassreduksjoner gir forpliktelser til alle om å redusere sitt klimaavtrykk.

Han stilte ved foredragets start spørsmålet om det var en fremtid for keramiske fliser. Han konkluderte, ikke overraskende, at svaret var ja. Ikke minst basert ut fra at keramiske fliser har lang levetid og kan sammenlignes med teglstein. Høy slitestyrke og at de er laget av naturlige råvarer ble trukket frem som argumenter.

Samtidig erkjente han at produksjon av fliser medfører et visst klimaavtrykk.

– Men de skal bli mindre og det er vi i ferd med å få til, sa Dilling.

Imponerte med mosaikk

En tydelig imponert sal lot seg begeistre av presentasjonen av restaureringen av Alf Rolfsens fasademosaikk på Kommunenes Hus. Dette er et kunstverk i ikke mindre enn 225.264 deler som har blitt plukket ned bit for bit og limt på igjen etter rehabilitering av fasaden bak.

Jon Markus Moldstad, prosjektleder og murmester hos Oslo Murmesterbedrift og Susanne Kaun, konservator for veggmaleri og arkitekturoverflater ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) fortalte om prosjektet og viste bilder fra det omfattende arbeidet.