Programstyret for det nye kirkebevaringsfondet på 10 milliarder ser fram til å fordele penger til landets fredete og listeførte kirkebygg.

Regjeringen presenterte nylig bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg i Trondheim.

I programstyret for det nye kirkebevaringsfondet sitter det to representanter fra Den norske kirke, én fra Hovedorganisasjonen KA og tre fra Riksantikvaren. Programstyret skal følge opp bevaringsstrategien og har ansvar for at målene for strategien nås. Det er Den norske kirkes ledende biskop, preses Olav Fykse Tveit, som leder programstyret:

– Kirkebygg er viktige formidlere av vår historie og kulturarv, både lokalt og nasjonalt, sier preses Olav Fykse Tveit.

– Kirkebyggene er et ankerfeste for mange. Mange kommer til kirken på de store dagene i livet, det skaper identitet og tilhørighet. I glede og sorg, hverdag, fest og kriser, er kirken et samlingssted for hele lokalsamfunnet. Bevaringsprogrammet er viktig for å fortsatt ha tjenlige kirker for landets menigheter. Kirkebyggene med sine håndverkstradisjoner og kunst- og kulturuttrykk, er en umistelig ramme for en levende kirke.

Programstyret skal behandle søknader om midler etter innstilling fra sekretariatet. De skal forvalte økonomiske verdier for å opprettholde og styrke de kulturhistoriske verneverdiene i kirkebygningene, og skal legge til rette for god og bærekraftig istandsetting av kirkene.

Det nye programsekretariatet er organisert under Riksantikvaren. Totalt vil sekretariatet ha 12 årsverk: 7 fra Riksantikvaren, 3,5 årsverk fra KA og 1,5 fra Kirkerådet. Sekretariatsledelsen skal ligge i Trondheim. Sekretariatet skal være saksforberedende for programstyrets arbeid med prioritering og tildeling av tilskudd og følge opp kirkeeierne med råd og veiledning.

– Dette er det største løftet som noen gang har skjedd for kulturminner i Norge, sier riksantikvar Hanna Geiran.

– Sammenlignet med andre land har vi få monumentale bygninger, og derfor er kirkene så viktige for oss. Vi har forberedt oss godt, og vi vil få bruk for Riksantikvarens lange erfaring med antikvarisk rådgivning og tilrettelegging for vern og bruk av kirkene. Riksantikvaren har også lang erfaring med tilskuddsforvaltning. Nå gjenstår det flere praktiske ting, som rekruttering til programsekretariatet, og dette setter vi i gang med straks.

I tillegg til at kirkene får sitt løft for istandsetting, ser partene at denne satsingen gir muligheter for en stor og nødvendig håndverksutvikling. Det blir både mange flere oppdrag og store muligheter for å øke kompetansen innen tradisjonelle metoder og materialer hos håndverkere landet rundt.

Hovedorganisasjonen KA har oversikt over vedlikeholds- og rehabiliteringsbehovene som finnes:

– Siden tidlig på 2000-tallet har KA jevnlig, i samarbeid med eierne, kartlagt tilstanden for alle kirker tilhørende sokn i Den norske kirke. Gjennom dette arbeidet er behovet for et større bevaringsløft godt dokumentert, og behovet forsterkes av at klimaet blir villere og våtere, sier administrerende direktør i Hovedorganisasjonen KA, Marit Halvorsen Hougsnæs.

Regjeringen sender den nye tilskuddsforskriften på høring innen utgangen av februar. Den regulerer blant annet hvem som kan få tilskudd, hva det kan gis tilskudd til, hvilken søknadsprosess det legges opp til og beregning av tilskudd. I tråd med Stortingets vedtak skal middelalderkirker i stein prioriteres først.

Bevaringsstrategien består av tre bevaringsprogrammer:

• Bevaringsprogram for middelalderkirker
• Bevaringsprogram for kirker fra år 1537-1850
• Bevaringsprogram for kirker etter 1850

Medlemmene i programstyret:

• Leder, Olav Fykse Tveit, preses i Den norske kirke
• Jan Rune Fagermoen, assisterende direktør og avdelingsdirektør i Kirkerådet
• Marit Halvorsen Hougsnæs, administrerende direktør i Hovedorganisasjonen KA
• Turid Kolstadløkken, avdelingsdirektør Riksantikvaren
• Astrid Nesbø, avdelingsdirektør Riksantikvaren
• Ingeborg Magerøy, seksjonssjef Riksantikvaren